Historie og om oss

 

HISTORIKK

Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde i 1932 med Viggo Widerøe som pilot. Da flyselskapet Widerøes ble stiftet i 1934 var et av formålene å utføre luftambulansetransport. Etter krigen utførte små sivile sjøfly slike oppdrag i økende grad på vestlandet og nordpå. Etter hvert ble helikoptre også benyttet. Luftforsvaret gjennomførte også luftambulanseoppdrag med sine Catalina-fly, noen av disse langt til havs.  Konseptet med dedikert legebemannet ambulansehelikopter ble introdusert i 1978 av lege Jens Moe. En stiftelse ble etablert for å sikre økonomien (nå Stiftelsen Norsk Luftambulanse). 

Foto: Flytypen «Norseman» utførte mange ambulanseoppdrag i etterkrigsårene.

 

Under sosialminister Tove Strand Gerhardsen ble det etablert en nasjonal luftambulansetjeneste i 1988, der flyselskaper fikk kontrakt med Rikstrygdeverket om dedikert beredskap med spesialinnredete ambulansefly og -helikoptre (Statens Luftambulanse). Helsepersonellbemanningen ble besørget av fylkeskommunale sykehus.

 

Etter sykehusreformen i 2002 ble «sørge for»-ansvaret for luftambulansetjenesten overført til de 5 (nå 4) regionale helseforetakene. I 2004 etablerte disse et felles datterselskap, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS, forkortet til Luftambulansetjenesten ANS.

 

GENERELT

De regionale helseforetakene betaler alle kostnader knyttet til luftambulansetjenesten. Luftambulansetjenesten ANS har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Helseforetakene (sykehusene) har det medisinske ansvaret og stiller med leger og sykepleiere.

Luftambulansetjenesten ANS har hovedkontor i Bodø (administrasjonen). Selskapet holder i tillegg til i Trondheim (medisinsk tekniske tjenester) og i Tromsø (Flykoordineringssentralen).

Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Luftambulansetjenesten ANS har pr. 2013 kontrakt med to operatører (Norsk luftambulanse AS og Lufttransport AS) for ambulansefly og ambulansehelikoptre. Ambulansefly er lokalisert på syv steder (Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen) med til sammen ni fly i tjeneste. Basene Alta og Gardermoen har to fly hver. Ambulansehelikoptre er lokalisert på 11 steder (Tromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog og Dombås) med til sammen 12 helikoptre i tjeneste. Lørenskog har to helikoptre. Ved samtlige baser er det døgnkontinuerlig beredskap.

Ved helikopterbasene disponerer besetningen en legebil. Denne benyttes ved hendelser i nærområdet eller når dårlig vær forhindrer bruk av helikopter. Legebilene er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Helse- og omsorgsdepartementet har avtale med Justis- og beredskapsdepartementet om at redningshelikoptrene kan benyttes til luftambulanseoppdrag dersom ikke søk- og redningsoppdrag må prioriteres foran. Basene for redningshelikopter er på seks steder (Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge). Samtlige har døgnkontinuerlig beredskap.

Lenke til base-kart

Beech KingAir B200. Foto: Karl-Øystein Karlstad.

 

TALL

Luftambulansetjenesten ANS har et årsbudsjett på i underkant av 800 MNOK.

Selskapet har 24 ansatte fordelt på 18,95 årsverk. Operatørene har til sammen ca 200 årsverk knyttet til luftambulansetjenesten.

Hvert år assisteres ca. 20.000 pasienter. Nesten halvparten transporteres med ambulansefly og drøyt en tredjedel med ambulansehelikopter. Disse har til sammen nesten 18.000 flytimer i året. De øvrige pasientene assisteres av redningshelikopter og legebil.

 

HVORDAN

Publikum ringer 113 ved behov for akutt medisinsk hjelp. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) vurderer om det er behov for ambulanse eller luftambulanse.  AMK varsler aktuell luftambulansebase (for helikopter) eller Flykoordineringssentralen (for fly) og overfører oppdragsinformasjon.  

 

Retningslinjer for bruk av luftambulanse

 

INNHOLD I TJENESTEN

Luftambulansetjenesten yter spesialisert akuttmedisin og er en integrert del av den offentlige akuttmedisinske beredskapen.

Ambulansehelikoptre er bemannet med flyger, redningsmann og anestesilege. Helikoptrene er utstyrt med avansert medisinsk utstyr og kan ta inntil to bårepasienter. Vi benytter tre ulike helikoptertyper i tjenesten. Ved basene Tromsø, Brønnøysund og Ålesund benyttes AgustaWestland AW139, Lørenskog har to helikoptre Eurocopter EC145 og EC135P2+. Øvrige baser benytter Eurocopter EC135P2+. Ambulansehelikoptrenes viktigste oppgave er å tilby avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus og bringe pasienter direkte til riktig nivå i helsetjenesten. Noen ganger er det vanskelig å lande ved pasienten, så helikoptrene kan løfte pasienten ut sammen med redningsmannen ved hjelp av underhengende tau. Det er et nært samarbeid med redningstjenesten, og ambulansehelikoptrene benyttes ofte av hovedredningssentralene til enklere søk- og redningsoppdrag.

 

    

Agusta Westland AW139                             Eurocopter EC135P2+

Ambulanseflyene har også avansert medisinsk utstyr og er bemannet med to flygere og en spesialsykepleier. Ved behov kan lege følge pasienten. Flyene kan ta to bårepasienter. Som ambulansefly benyttes Beech KingAir B200. Ambulansefly brukes i utstrakt grad til å transportere pasienter mellom sykehus, men i Finnmark brukes flyene også til å transportere pasienter inn til sykehus.

Redningshelikoptertjenesten styres av de to hovedredningssentralene (Bodø og Sola). Det medisinske tilbudet er det samme som i de mindre ambulansehelikoptrene.

 

Forsvarets SeaKing