Krav til landingsplasser

Det er Luftfartstilsynet som godkjenner flyplasser, helikopterdekk og helikopterlandingsplasser. Ved etablering av ny landingsplass, kreves ny godkjenning i henhold til BSL E 1-1, BSL E 1-2 og BSL E 3-6 dersom antall bevegelser overskrider 12 pr. uke .

En bevegelse betyr en take-off eller en landing.

Helikopter kan imidlertid også lande andre steder enn godkjente landingsplasser. De fleste ambulansehelikoptrene våre vil klare seg med en åpning på 20 x 20 meter for dag- og 20x 40 meter for nattlandinger.

Ved jevnt underlag (gress) kan inntil 10 grader helning aksepteres, -ellers under 5 grader, og aller helst flatt.

For redningshelikoptre er plassbehovet omtrent 50 % større, og man må forvente vesentlig mer støy og vind. Det er Redningstjenesten ved Hovedredningssentralen som forvalter redningshelikoptrene i Norge. Forsvarets 330 skvadron og CHC er operatører for redningshelikoptrene.

Landing under vinterforhold

For landing under vinterforhold kan snødybde og is begrense mulighet til å benytte plassen. Helikopter lander normalt med nesen inn i vinden, og det kan bli behov for å plassere en person med vind i ryggen for å markere plassen. Denne må stå i ro med vinden i ryggen under landing, slik at piloten opprettholder visuelle referanser under landing på natt eller i snødrev.

Eventuelt belysning kan gjøres med billys eller lommelykt, men lyset skal ikke rettes mot cockpit. Hindringer i inn og utflygingsretningen, og master, flaggstenger o.l. kan være vanskelig å oppdage under flyging. Det er derfor viktig å unngå eller gjøre piloten oppmerksom på slike hindringer før landing.

Predefinerte landingsplasser

Operatøren Norsk Luftambulanse Helikopter bruker også predefinerte landingsplasser i applikasjonen LZNorth.

Dette ikke er en godkjenning av landingsplassen; men kun helikopteroperatørens vurdering av egnethet for å benytte landingsplassen på ambulanseoppdrag.

Fordelen med en planlagt landingsplass er tidsbesparelse under landing, tryggere forhold for helikopter, helsepersonell og pasient. Plassen bør være skjermet for trafikk, og ikke være benyttet som lagerplass. Landingsplassen bør være brøytet, og belyst uten å skjerme helikopterbesetningene, og rutiner for bruk av plassen bør være kjent for helse- og ambulansepersonell i området.

Inn- og utflygingssektor må være fri for spenn og andre lufthindringer. En nødplakat som beskriver plassen kan være oppslått i nærheten, slik at man unngår misforståelse om lokasjonen.

Følgende posisjonsformat fremkommer i posisjonsvisningen på de fleste GPS´er, og går rett i navigasjonscomputeren i helikopteret:

WGS: N 64°01.022’ E 12°40.924 (Typisk sjøkart)
UTM: 33W 386713 7100973 (Typisk turkart)

Ellers viser vi til generelle forholdsregler gitt på Flysikkerhetsforum.  

Vi gjør også oppmerksom på at luftfartshindre over en viss høyde skal rapporteres til:

Kartverket (Registrering - NRL (kartverket.no), med bakgrunn i

Rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (luftfartstilsynet.no)