30 år med å skaffe ambulansefly til syke

Tjuefire timer i døgnet, syv dager i uka jobber de 13 ansatte (inkludert ledelse) ved Flykoordineringssentralen (FKS)  i Tromsø med å skaffe ambulansefly til syke pasienter over hele landet.

De ti ambulanseflyene er stasjonert ved syv baser og pasientene skal alltid flys til det sykehuset som kan gi dem rett behandling. Puslespillet er å få alle pasienter raskt frem på en trygg og effektiv måte.

Krever systematikk

Samtidig skal FKS overvåke beredskapen for ambulansefly og tilrettelegge for at det finnes fly å sette inn ved akutte behov, så langt det lar seg gjøre.  
​Særlig er dette viktig i Nord-Norge der flyene løser mange akuttoppdrag.​​ Det krever gode planleggingsevner, systematikk, gode kommunikasjonsevner og kreative løsninger.

Det er Jørn Tollånes og Siv Nordmo som er på jobb når vi besøker FKS denne dagen. Flykoordineringssentralen holder i dag til i samme lokale som AMK-sentralen til Universitetssykehuset i Nord-Norge,  men de koordinerer alle landets ambulansefly.

Jørn og Siv sier det er en rolig dag, likevel har de åtte av ti  ambulansefly i oppdrag, og klokka er knapt passert halv tolv på formiddagen.  

Akuttoppdrag kommer inn

Rett ved siden av dem sitter operatøren hos MKA (Medisinsk koordinering Ambulansefly) De er de som formidler de oppdragene som trenger ambulansefly.

- Vi har et akutt-oppdrag i Alta, slagpasient skal til Hammerfest, kommer det fra MKA. 

- Mottatt, kvitterer Jørn og videreformidler så øyeblikkelig oppdraget til crewet på basen i Alta via nødradio-sambandet slik at de kan begynne å forberede seg på akuttoppdraget.

Så er det å begynne arbeidet med å lage flygeplaner som skal godkjennes av Eurocontrol i Brussel, en flygeplan med alternativ flyplass, vekt på fly, passasjerer og forventet avgangstid. Alt dette skal flykoordineringsentralen gjøre på ti minutter, og crewet i Alta skal være klare i flyet innen 20 minutter. 

Så må det ordnes med fuel, om vinteren må de-ice og brøyting bestilles, og noen ganger må lufthavner som er stengt åpnes for at ambulanseflyene skal kunne lette og lande. 

Elsker jobben sin

Jørn har jobbet i FKS i 28 av de 30 årene sentralen har eksistert. Da han begynte planla de flygerutene på papir og utkalling skjedde med personsøker. I dag er verktøyene og rammene noe helt annet, og selv om det kan være tøffe dager med mye alvor, elsker han fortsatt jobben sin. 

- Det er utelukkende de gode historiene jeg husker, sier Jørn.

De historiene husker han imidlertid nærmest i detalj. Historiene hvor Flykoordineringssentralen til tross for utfordringer med vær, avstander og tid klarte å få frem ambulansefly til beste for de vi er her for: pasientene. 

Som da de fraktet en mann sørover som hadde fått kuttet av fingrene, og de plutselig fikk informasjon at fingrene var funnet og hvis de ble fraktet raskt til pasienten kunne de sy dem på igjen.

Men ingen ambulansefly var ledige. 

Mye likt etter 30 år

Flykoordineringssentralens første sjef og den som startet sentralen i 1994 var Lars Erik Jamtli. Han kom fra Luftforsvaret og fikk et år på å forberede oppstarten sammen med lege Mads Gilbert som hadde ansvar for det medisinske.

Det meste av prosedyrer og rutiner som de bygde opp den gangen gjelder fortsatt den dag i dag. 

- Det er en bekreftelse på at den jobben vi gjorde den gangen var en god jobb, sier Jamtli. 

Foto: Elin Åsbakk Lind, Luftambulansetjenesten HF

Jamtli ledet sentralen i tre år før han dro tilbake til Luftforsvaret i 1997.